Stine Margrete

De hvite landsbyene...


I dag dro vi på tur for å se på de hvitle landsbyene, det var David som kjørte og vi var 6 personer til, det var Amanda, Vincen, Karoline, Olivia, Ellen og meg. Landsbyene vi skulle få se var Areos, Grazalema og Zahara.

Areos er en liten landsby som ligger 30-45 min fra Jerez da la frontera, byen er ikke så stor, den inneholder ca 20.000 mennesker. Stedet var veldig sjarmerende med sine trange gater og store hvite hus, bygd tett oppå hverandre. Innimellom disse kom vi kjørende, å noen ganger trudde jeg vi skulle sette oss frem, for det er en "liten minibuss" vi kjører, så den er ganske bred. Men dette Kunne David, så han bare suste igjennom alle de trange gatene og opp på toppen av "fjellet". Vel å merke var det ikke et fjell, fjell, men mere en topp. Herifra kunne vi se utover hele det flotte landskapet. Her i Areos er det en historie om en mann som bor som ikke har forlatet huset till på over 70 år, grunnet at han ikke liker kvinnfolk. Han kan rett og slett ikke fordra di, så han får levert alt hjem til seg. Han er fortsatt i livet, men vi kunne selvfølgelig ikke se han, for han bodde bak en slags mur. Ganske merkelig... Senere begynner vi å begege oss i disse trange gatene og passerer ett kloster. Alle de som har gått inn her har aldri kommet ut, "regjeringen" har mange ganger lurt på om de skal gå inn for å se om folk har det bra der, men siden det ikke antydes til noe annet fra utsiden, bortsett fra at de aldri kommer ut igjenn da, er dette blitt liggende. Byen Areos er veldig kjent for sine "okseløp", men her er byen man løper i, og ikke ser på. Dersom man vil se på ett løp burde man dra til byen Santa Maria. Videre gikk turen til landsbyen Grazalema.

Grazalema er nummer to av de hvite byene, turen som skulle ta 20 min ifølge David må ha nermet seg 40-45, for var ett godt stykke og kjøre. Vi kjørte opp, opp og opp i fjellene, utrolig fin utsikt. Litt rart å tenke på hvor grønt det er her i og med at det nesten aldri regner. Det er fullt med oliven tre over alt og solen skinner. Da vi kommer frem får vi se enda en fantastisk utsikt. Her er det faktisk mye snø i fjellene om vinteren, så folk kan stå på ski, men det legger seg sjeldent i gatene selv om det kan bli veldig glatt og isete. Stedet er ikke så kjent for å få besøk av turister, men gjerne av spanjoler som skal opp å se på vinterstid i sommerdekk, helst uten pigghul eller kjetting! Som sjeldent går så bra.. Det man ser ganske tydlig forskjell på her i forhold til de andre landsbyene er at husene henger sammen, dette er for å holde på varmen, for på vinteren kan det bli 5-6 minus grader. Det er ikke så mange som bor her, er kun 2-3 000innbyggere. Vi gikk for å spise, men siden vi var så "sent" ute, ble det bare litt drikke og småkaker. Videre kjørte vi til landsbyen Zahara, må jeg si jeg var litt skuffet inntil nå for ja det var fint, men ikke så spesielt som jeg hadde håpet på da, heldigvis endret det seg!

For da vi kom på toppen av Zahara, gikk vi opp i ett "tårn". Ti minutters gange, skal si kondisen ikke er på topp, heldigvis var jeg ikke den eneste. På veien opp gikk vi forbi mange kaktuser som folk hadde skrevet navnet på sine kjære på bladene, veldig romantisk! Utsikten der oppe var fenomenalt, den tokk virkelig av! Var så vakkert, du hadde fjell, grønne enger, innsjør og de flotte hvite husene gjorde det hele toppers. Vi så fuglene fly under oss og kjente solen steke. Mmmm... Det var en utrolig fin dag!

Da vi kom hjem slapp David oss av på en kinesisk resturang og vi spiste oss runde og gode, skal si jeg liker meg her! :)